dette er en art som RKM har skrevet men noen ill.lagt inn her og noen tilleggskommentarer + mer

Robert A. Monroe sin beskrivelse av de åndelige plan/verdener - ut fra bevisste astral-reise forskningsferder

(såkalte ut-av-kroppen-reiser)
kari rose nordheims detaljerte nær-døds-oppl. i lyd/mp3 | her forteller hun mer | videointervju

Monroe har gjort denne forskning av de åndelige plan ut fra egne erfaringer i ut-av-kroppen-reiser, og matr. er til en viss grad på linje med teosofiens plan-forklaring - se også denne  om å fjerne negative astralsnyltere- link

en av hans bøker på eng

intervju med Monroe på youtube-video | mer

 

 

 

 


       


lydintervjuer (eng.) med Robert Monroe om astralreiser etc- rull ned til:

"Interviews with Robert A.Monroe"og valg av flere der i lyd


Verdens-plan/nivå 1

Dette er en grensesfære som frekvensmessig ligger så nær det fysiske plan at den fysiske verden oppleves klart. I denne sfæren finner man ånder som for øyeblikket ikke er istand til å erkjenne andre plan enn nettopp det fysiske. Monroe beskriver tre typer menneskelige ånder som han kom over her:


1) Fysisk inkarnerte som drømmer
(dvs v.normal søvn ER bevisstheten i den astrale kropp) -
mer om det i disse i foredrag  i lyd av dansken niels brøndsted-link   


2) Ekskarnerte (diskarnerte/"døde") som ikke har erkjent at de er ”døde”, og som desperat prøver å fortsette en (ordinær) fysisk tilværelse. Her kan de være i årevis!

3) ”De ville”, som også representeres av Ekskarnerte (diskarnerte/"døde") som ikke har erkjent at de er ”døde”, men som i motsetning til type 2 har frigjort seg fra alle hemninger og som kun er ute etter spesielle typer opplevelser, gjerne av seksuell karakter.

 

Verdens-plan/nivå/"ring" nr 2

Denne sfæren tilsvarer det som Martinus (1890-1981) har kalt ”skjærsilden”. (om det les her)
For Martinus er skjærsilden ikke et ”sted”, men en mellomsfære mellom det fysiske plan og ”paradissfærene” der den nylig avdøde opplever alle sine negative tanke- og følelsestilstander projeksert i den åndelige omgivende materien. 

Da vesenet opplever disse projeksjonene som objektive og reelle omgivelser, og naturligvis reagerer negativt herpå, skaper vesenet sin egen helvetestilstand som det er fange av.

Det varer naturligvis ikke så lenge før en slik tilstand blir uutholdelig, og DET får vesenet til å rope om hjelp. Og da kommer en hjelpende ånd i en eller annen tillitsvekkende ”drakt” (skytsengel, morsfigur, frelserskikkelse…).

 Monroe forteller om sine observasjoner i denne sfæren, observasjoner som er
helt i overensstemmelse med Martinus’ intuitisjonsbaserte utlegninger. Monroe beskriver også hvordan høyerestående
lysvesener omgitt av himmelsk musikk
regelmessig svever gjennom denne sfæren for å hente ut et eller flere individer.

 

 

 

Verdens-plan/nivå 3

Denne storsfæren har Monroe kalt ”trossystem-territoriene”, og hans beskrivelse herav samsvarer svært godt med hva Martinus har kalt ”de jordmenneskelige paradissfærer”.

Denne storsfæren består av talløse mindre sær-sfærer, en sær-sfære for hvert trossystem og ”mentale klima”. Jo nærmere sær-sfæren er plassert storsfærens sentrum, dess mer minner den om det fysiske tilværelsesplanet. 

her kan man møte "sine" engler nøyaktig slik man forestilte seg dem og de "lever", og man er i  denne reelle fantasi-verden så lenge man vil eller har mer å oppleve der! 

Monroe har beskrevet flere av sine utforskninger av disse sær-sfærene. Omgivelsene fortoner seg i den grad fysiske, både i natur og i kultur, at han selv ville ha tatt dem for å være fysiske hvis han ikke hadde
visst bedre, at disse omgivelsene er skapt og vedlikeholdt utelukkende ved hjelp av tankeenergi. (og faktisk er også vår verden - den sk fysiske skapt av MAKROKOSMISK tanke-energi- at den er "tett" er illusorisk.rø)

Monroe skriver at her er det tanken som er den kreative, vitale kraften som styrer alt, og at den grunnleggende loven er ”like tiltrekker
like”.

 

Verdens-plan/nivå 4

Sfære/ring 4 er befolket av ”seniorene”, svært modne sjeler som bare har én fysisk inkarnasjon igjen. Denne sfæren oppleves å være utenfor rom-tid-materie-systemet.


Høyerestående og ikke-menneskelige vesener

I Monroes andre bok er primærfokusen på den kommunikasjon, utdannelse og  visdom som han og enkelte studenter i hans UKO-utforskningsteam mottar fra høyerestående menneskelige og ikkemenneskelige ånder. Jeg skal ikke her evaluere eller kommentere dette innholdet i lys av Martinus’ kosmologi, utover at noe synes å være i god overensstemmelse, noe synes å komme fra et radikalt forskjellig perspektiv, og noe virker svært merkelig og ulogisk.

 Monroe har hatt en stor utfordring med å formidle den ikke-verbale kommunikasjonen som foregår på det åndelige planet.
Han har vært kreativ og utviklet et eget kodespråk for å gi sine lesere en tilnærmet oppfatning av hvordan kommunikasjonen foregår. 

En annen utfordring ved denne boken er at mange av de ikke-menneskelige åndene han kommuniserer med har et verdensbilde og referanserammer som er så totalt forskjellig fra våres at det er vanskelig å forstå både dem og at slike referanserammer overhodet er mulig! 

På én reise kommuniserer han med noen merkelige vesener inne i en stjerne, de forstår alt han ”sier” og svarer kort på noen av hans spørsmål, men de har overhodet
ingen interesse av hvem han er!


I Monroes tredje bok er primærfokusen på hans kommunikasjon med ånder som ifølge dem selv representerer hans ”indre kjerne” (eller ”Høyere selv”?) i gruppevesen-forstand. Disse åndene underviser Monroe i form av kommunikasjon og direkte erfaringer at vi alle
er gruppevesener, bl.a. i den forstand at  alle de inkarnasjonelle personlighetene hver for seg fortsetter å ha et liv eller pseudo-liv til og med etter at ”man” har blitt født på ny. 

Det overordnete gruppevesenet har gjerne flere fysiske inkarnasjoner samtidig. Monroe beskriver så godt han kan, sin kommunikasjon og sine erfaringer med denne ”indre kjerne”- komiteén, men jeg må innrømmes at gruppevesen-teorien verken er klart beskrevet eller er lett å forstå.

Monroe forteller også at mange ikkemenneskelige ånder av forskjellige grunner, som f.eks. behovet for kontraster og nye typer eventyr, tar turen innom den jordmenneskelige reinkarnasjonssyklusen.

Den store faren er at de på denne turen mister minnet/erkjennelsen av hvem de egentlig er, og så gjennom for sterk identifikasjon med jord-opplevelsene blir ”langtidsfanger” av reinkarnasjonssyklusen
tilknyttet Jorden.

(Dette gjelder også - så vidt jeg har forstått det- for endel romfolk som har kommet hit  på div hjelpe-prosjekter hit i de siste år(-ti-)tusener, men som tilsv. har blitt sittende fast i den jordmenneskelige ink.syklus, fordi de har overtrått livslovene, og karmisk blitt "fastlimt" til jordens syklus for en viss tid. rø-anm)


Monroe oppdager etterhvert at han selv er et slikt eksempel! Imidlertid, da han via en UKO gjør en lynvisitt til sitt opprinnelige ”Hjem”, et ”energisystem” på det åndelige plan, erkjenner han at det var monotonien ved dette stedet som fikk ham til å søke nye eventyr. Så det store målet for ham og hans ”indre kjerne”-komité blir ikke lenger å vende ”Hjem”, men å finne et nytt spennende sted å utforske så fort de blir ”ferdige”
med Jorden!


I 1991 arrangerte Monroe ved sitt institutt det første Lifeline-programmet, et 6-dagers intensivkurs. I løpet av de neste 14 månedene hadde ca. 200 personer deltatt. Ved slutten av hvert program hadde nesten samtlige deltakere klart å dra til en bestemt møteplass, et slags  mottakelsessenter for nylig avdøde i storsfære/ring 3, og vendt tilbake igjen med minnene i behold. Her ser vi at essensen i den vitenskapelige fremgangsmåte
er den samme enten man utforsker det materielle eller det åndelige planet.


De tre generelle prosedyrer er: 

1) Utfør eksperimentet. 

2) Tolk de fremkomne data. 

3) Diskutér tolkningen med andre som OGSÅ har utført punktene 1 og 2!


Deltakerne på kurset fikk også trening i ”skytsengel-arbeid”, å hjelpe nylig avdøde frem til denne møteplassen. Mange av de biografiske detaljene som de avdøde ga fra seg (som navn, tidligere bosted, dødsårsak osv.) ble senere sjekket opp og bekreftet på det fysiske
planet. 

Intensivkurset går idag under  navnet The Gateway Voyage, pr. 1993 hadde over 7.000 personer deltatt. Dette programmet kan også gjennomføres hjemme, da veiledningshefter og CD’er er å få kjøpt via Hemi-Sync.


Monroes astralreise-trilogi er kanskje noe av det nærmeste vi pr. idag kommer en empirisk bekreftelse av Martinus’ beskrivelse av de første fasene av livet etter døden frem til ny inkarnasjon. Monroe gir et overbevisende inntrykk av oppriktighet, objektivitet og integritet. Nå er det opp til deg og meg å bekrefte eller avkrefte hans konklusjoner!

MONROEs bøker er tilgj.online bl a  Far Journeys.pdf

speil/mirror

*intervju eng.

*

See/read/listen also:  robert petersons,‘out-of-body-experiences',  from 2013.

kari nordheims detaljerte nær-døds-oppl. i lyd/mp3 - det finnes også en video på denne

En annen innvidd som beskrev dødsprosessen fra egneopplevde astralreiser og INNSIKT er LOBSANG RAMPA- Les om dødsprosessen i utdrag fra boken

"THREE LIVES" - little selection of content :

  • the deathprocess, life on the other side, the reincarnation process etc. - here on two of the 3 examples in this book:

  • 1. - for an ignorant old man not waiting for a life after death

  • 2. - for a monk - prepared for a life after death

 http://lobsang-rampa.net/ram3liv.html | http://lobsang-rampa.net/ramcontent.html

hovedsiden/main

 

kari rose nordheims detaljerte nær-døds-oppl. i lyd/mp3 | her forteller hun mer | videointervju