MOBILE OG STASJONÆRE TELEPORTATIVE KOMMUNIKASJONSNETT I ROMFOLKETS SIVILISASJON. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Det er i den senere tid blitt klart at det eksisterer et kommunikasjonsnett for teleportativ transport innenfor romfolkets sivilisasjon. Dette nettet består av visse faste baner som er satt opp i hyperrommet mellom planeter og sentrale romstasjoner. En kan sammenligne systemet med radiolinje forbindelser på jorden. Det finnes routings sentraler og satellitter beregnet for videre linking i systemet. Også noen av romfolkets sambands og observasjons fartøyer kan ha transmisjons utstyr som er tilknyttet dette nettverket. Dette nettverket har blant annet blitt brukt til å frakte jordmennesker som skal undersøkes eller opplyses raskt til andre destinasjoner i verdensrommet. En person kan for eksempel bli vekket midt på natten av en sterk lyd. Vedkommende ser så en sterk lys- søyle med et lys med en litt grønnaktig tone. Over huset svever et av romfolkets fartøy som sender ned en sterk lysstråle. Denne lysstrålen kan være en node i nettverket, hvis teleportasjons transceiveren er tilkoblet hyperroms nettverket. Personen går så inn i strålen. Strålen er modulert på en slik måte at vedkommendes fysiske kropp øyeblikkelig heves et energiplan ved at de fysiske subatomer separeres fra sine gravitoner. Sett fra en annen person som står et stykke unna, vil det se ut som om personen som går inn i lysstrålen forsvinner momentant idet vedkommende når midten av strålen. For vedkommende føles det nå som om en suges raskt opp i strålen mot romskipet. Det første romskipet kan godt være ubemannet og fjernstyrt. Personen som er strålt opp vil nå kunne bli lagret som et frekvensbilde inne i en spesiell multistrukturell energikrystall. Denne krystallen må ha samsvarende strukturer på minst 4 energiplan for at vedkommendes legemer skal bli overført skikkelig. Vedkommendes høyere legemer følger automatisk med. Vedkommendes Fysiske, eteriske og astrale legeme eksisterer nå som 3 kodebilder inne i krystallen. Disse kodebildene blir så omkodet for transporten, Personens unike aura karakteristikk blir brukt som en identifikasjons markør i systemet. Før vedkommende sendes, blir opplysninger angående denne aura karakteristikken sendt til alle relestasjoner på sambandsveien. Dette gir grunnlag for den korrekte rute igjennom det automatiske nettverket til destinasjonen. I denne fasen befinner bevisstheten seg i mental legemet. Vedkommende sendes nå ut av mellomlager krystallen i korrekt kodet form via en høyenergi kabel til transmisjons enheten. Transmisjons enheten er et "kammer" som inneholder et harmonisert kraftfelt med en hyperroms felt linje som er samband linja. Denne sambandslinja består av en stående bølge som ligger minst 1 energiplan over vedkommendes astral legeme. I det personen entrer kammeret moduleres vedkommende inn på sambandslinja. Deretter sendes det en transmisjons puls. Vedkommende forflyttes nå nesten momentant langs sambandslinja som også er tids korrigert. Denne tidskorrigeringen gjør så tidsstrømmen internt i sambandslinja er frosset i transmisjons øyeblikket, slik at sett fra vedkommende som blir sendt går det ingen tid under transmisjonen. Sett fra en utvendig observatør, tar innmoduleringen og transmisjonen ca 3 nano sekunder uavhengig av transmisjonsavstand. Vedkommende kan nå ende i en fordelings sentral. Denne fordelings sentralen består av mange transpondere og lagrings krystaller. Vedkommende blir nå midlertidig lagret i en stor lagrings krystall som har plass til flere personer. Det er flere slike krystaller i fordelings sentralen. Mellom disse sentralene er det faste samband som består av mere avanserte stråler. I en slik stråle kan flere personer sendes til og fra sentralen på en gang. Forskjellen ligger i frekvensnivå. Strålen kan også inneholde innmoduleringer med forskjellig prubunsisk nivå. På den måten økes sambands kapasiteten vesentlig. Foton computeren inne i fordelings sentralen analyserer nå ekstra frekvensene som ligger inne i vedkommendes struktur. Deretter tas vedkommende ut av lagringskrystallen, med enda litt ekstra innmodulering. Frekvensen heves nå slik at vedkommendes legemets frekvensnivå stemmer eksakt med en ledig plass i hovedsambandsstrålen. Deretter sendes vedkommende ut i strålen, eksakt frekvenstilpasset og i eksakt riktig tidspunkt i henhold til den øvrige trafikk i strålen. Hoved stråler kan spenne over avstander på flere tusen lysår. Strålen ender i en annen fordeling sentral. Denne sentralen ligger gunstig til for destinasjonen. Her blir vedkommende igjen lagret i en krystall, før foton computeren i sentralen sender vedkommende til romstasjonen i en vanlig sambandsstråle. Disse strålene har kapasitet for kun en transmisjon av gangen. Vedkommende havner nå i romstasjonens lagringskrystall for dekoding. Her blir alle destinasjons mønstre fjernet, slik at disse ikke kan opptre som forstyrrelser i vedkommendes kropp etter materialisering og vedkommende omkodes slik at materialisering kan skje. Det er å bemerke at dekodingen kan tilpasse vedkommendes kropp til forhold i en romstasjon som atmosfæremessig og frekvensmessig kan avvike fra avsender stedet. Deretter blir frekvensen på vedkommendes dekodete subatomer harmonisert med romstasjonen, samt at gravitonene blir tilsatt vedkommendes subatomer. Deretter materialiserer vedkommende seg i romstasjonen. Det er å bemerke at hele denne prosessen går svært fort. Vedkommende vil ikke merke noe til selve transmisjonen, men vil oppleve den som en momentan forflytning fra et sted til et annet. Dette selv om vedkommende har vært inne om et hundretals relestasjoner og sambands sentraler underveis. Det finnes to uavhengige nettverk. Et system bruker de naturlige sambandslinjene mellom stjernene for overføring. Her er nodene pyramider som Keopspyramiden. Vedkommende som skal sendes plasseres i pyramidens kongekammer, og idet jorden passerer igjennom den interstellare sambandslinje, kan vedkommende sendes via denne sambandslinja til en like høy pyramide på en annen planet som i det aktuelle tidspunkt har en bølge harmoni (peker med spissen rett mot den første pyramide). Frekvensen til vedkommendes kropp må være hevet til et engonisk nivå hvor vedkommende er sendbar før transmisjonen kan skje. Dette ble gjort av pyramiden selv. Det sies at faraoene ble lagt i pyramidene for at deres høyere legemer skulle transmitteres ut i galaksen, slik at de unngikk en gjenfødsel på jorden, men i stede ble gjenfødt på en av planetene til det solsystem hvis sambandslinje passerte igjennom pyramidens spiss i det aktuelle tidsrom. For at dette skulle gå måtte antakelig faraoen legges i pyramiden like før han døde. Ulempen med dette sambandssystemet er at en kan bare foreta noen få overføringer i året og kun på bestemte tidspunkt. Derfor finnes det et alternativt system. Dette systemet er aktivt og bruker kunstig anlagte sambandslinjer .Med dette systemet kan en foreta en overføring når en vil. Hver stasjon sender ut en harmoniserings frekvens som er i fase med en tilsvarende oscillator i den andre enden av sambands linja. Dette gjør at stasjonene kan bevege seg i forhold til hverandre uten at sambandslinja blir brutt. På grunn av denne harmoniseringen synkroniseres sambandslinjene automatisk til hverandre slik at de følger transponderne. Dette gjør det mulig å overføre ting fra romskip i fart, og imellom planeter som beveger seg i forhold til hverandre. Nå er det ikke slik at alle lysstråler som sendes ned fra romskip er av en slik karakter. Flere av lysstrålene er vanlige antigravitasjons stråler som brukes til å løfte en person inn i et bemannet romfartøy på vanlig måte.