1. HIERARKI LOVEN SØRG FOR Å FASTHOLDE HIERARKI AV LOVENE, AV VITEN OG AV FORPLIKTELSER. ----------------------------------------------------------------------------------------------------- Hierarki det er orden, orden av enkelte individer alt etter det trekket som står for orden. I verden av Universelle Lov er dette trekk avhengig av Bevissthetsnivå. Dette er det ene og eneste kriterium Derfor bare et hierarki - en stige av Bevissthets nivåer som til sammen skaper en ENHET (Enhet av Universets Bevisstheter). Alt er enestående og uten sidestykke. Ingenting er etterligning av noe, eller kopi av noe, og ingen er kopi av et annet menneske. Alt har sin enestående og unik plass i hierarkiet og helhetens Orden. Alt etter utviklingsnivå får man en lavere eller høyre plass på Bevissthets stigen. Det finnes ingen likestilling ment som jevnbyrdighet. Alle oppnår et viss nivå på stigen, men ingen er fast tilskrevet til et nivå. Alt etter hvordan en arbeider kan den oppnå høyre nivå, stoppe sin utvikling, og til og med komme seg ned i hierarkiet - hvis ens verktøy /kropp, personligheten) tar over. Faktum og ulikheten av stillinger avspeiler den evige orden og rettferdighet. Det har ingenting med bedømming og deling på "god" og "ond" å gjøre. Plass som man oppnår og har i Hierarkiet av Bevisstheter forteller hvor stor krets av bevisst arbeid og ansvar som tilhører den. Det har ingenting å gjøre med privilegier og særrett som hører kunstige til hierarkiet. Selv om hvert individ går på utviklings veien alene, er det ikke bare for sin egen skyld. Den voksende energetiske kvalitet av en, gir styrke til lavere stående individer, og på den måten hjelper og veileder dem. Men de går ikke i "fotsporene", retningen er felles, men alle må gå på egne ben, høste egne erfaringer og på sin egen måte oppdage den alminnelige viten og Lovene. I den menneskelige verden har hierarki loven blitt forvrengt og fortapt. Fortapt ved "fortynning", og utbredelse på overflod av forskjellige hierarkier. Derfra stammer samfunns-hierarkier, hierarkier av forskjellige som religiøse - hierarkier av autoriteter - vitenskapelige, åndelige, moralske og politiske. Vi kan også møte for eks. hierarki av verdier, behov, saker som må ordnes o.l. Ofte, men ikke alltid er hierarki forbundet med makt. Alle hierarkier er vrengebilder dvs. løgnaktige modifikasjoner av hierarki loven. De ble skapt av personligheter og for dens egen nytte. Derfra stammer deres tilfeldighet og mangfold, for det som er viktig og verdifullt for en, har ingen verdi for en annen. Menneskelige personligheter prøver å oppnå dominans, slik at man godkjenner dens meninger, og da gjerne ved støtte av forskjellige institusjoner. Bevissthets hierarki, så vel den eneste levende - skaper seg selv liksom "innenfra" og uten noen konflikt. Som resultat av personlig anstrengelse og arbeid oppnår et individ et visst utviklings trinn. Vi kan kalle det for stigtrinn, men man er aldri på et stigtrinn på bekostning av noen. Ingen overtar en annens plass eller frata en "forfremmelse muligheten". Heller ingen forfremmer eller utvelger oss. Naturlig fremgang bringer ingen personlige gevinst eller særrett. Det er helt annerledes i de personlige hierarkier. De er skapt etter innbilte behov, derfor er de skapelser som lever sitt eget liv, som vender seg mot sin egen skaper. De strukturer (enten offentlige, administrative, vitenskapelige eller religiøse) man bygger for å styrke seg, utvikler brede spektrum av privilegier og represalier. Høyre plass i hierarkiet forstås som større "frihet" som forskjellige former for dominans gir. Slik er det på alle kontorer hvor på alle nivåer kan "noe" ordnes, "noe" tjenes, "noe" tildeles, i de militære institusjoner, i kirker, hvor-jo høyre hierarki-plass jo større synder kan tilgis. I det Levende Hierarkiet ser tingene annerledes ut. Jo høyre Bevissthetsnivå, jo større forståelse av Lovene, automatisk mindre mulighet til å bruke egoisme. Til slutt, når et individ oppnår Den Våkne-Bevissthets nivå, da er det ingen plass for egoistisk tankegang. Individet får en annen frihet - frihet fra tvil og mentale kombinasjon, valg. Det er Vitens frihet (..."la Din - ikke min - vilje skje"...). Også kontakter og forhold mennesker imellom forandrer seg og er så forskjellige fra de vi kjenner fra kunstige hierarkier. Jo høyre indre Bevissthet hos et individ jo mere åpne er den for andre. Den slutter å manipulere med folk og utnytte dem. Han forstår at de ikke eksisterer for ham, men han for dem. Han "har i seg" mange individer - i sitt spektrum av utstråling, inspirasjon og omsorg. Samtidig som han ikke krever at de skal underordne seg og forventer ingen takknemlighet for hjelp og beskyttelse. Et bevisst individ, med underordnet personlighet, tar mindre og mindre for seg selv. "Ha, eie ,mit" - gjelder ikke ham. Han forstår bedre og bedre at vid samhørighet med de universelle lovene og forandring til et verktøy styrt av universets bevissthet i den menneskelige kropp, gjør han til Alt. Og Alt trenger jo ingenting. Helhet trenger ingen ting fra en detalj, den inneholder detaljen i seg på en naturlig måte. Et menneske som er et levende stigtrinn i hierarkiet straffer og belønner seg selv. Belønning er videre utvikling, straff mangel på utvikling. Her gjelder regelen - "av egen vilje, på eget ansvar". Hvis den "egne vilje" stemmer overens med indre impulser og råd fra mesteren, overens med den riktige utviklingsvei for et menneske, vil han stige og oppnå nye trinn av forståelse og forstørre sitt ansvars område. Men hvis den "egne vilje" blir til egoistisk tankegang underordnet personligheten ,enten det er fysisk kropp, sjel eller intellekt, vil personligheten få ansvaret i enighet med loven om årsak og virkning. 2. SKAPELSES LOVEN Skape er å påkalle til live nye verdier. All skapelse er en bevisst prosess, og er framstillingen av en levende helhet. Levende - d.v.s. den som har den materielle del og den energetiske del (+) og (-), den fysiske del og den åndelige. Å skape levende former kan man bare gjennom handling i overensstemmelse med universets prinsipper og de universelle lovene. På denne måten er alltid det skapende verk en utfyllende del av en helhet. I begynnelsen av sin utvikling skaper mennesket aldri, men produserer, og etterligner allerede eksisterende ting. I det øyeblikk hvor ens arbeidsfrukt begynner å danne en viss helhet, d.v.s. etter behov, da inntrer mennesket i en ny sfære og lærer å skape i fellesskap. Dette betyr arbeid med andre mennesker ,med selvstendig skapelse av små detaljer først, og helhet senere. Etter å ha lært seg skapelses hemmelighetene og muligheter, blir mennesket til en lærer for de yngre i det kosmiske hierarki, som følger han. Å hjelpe et menneske til å utvikle seg, er også skapelse. Mennesket lærer samtidig som det skaper på sitt mulighets nivå. Det utvider kretsen av sin skapelsekunnskap og muligheter ved å lære av de som står høyre på hierarki stigen. På denne måten skaper han seg selv. ENHVER NY TANKE, EN NY FORM SOM BERIKER DET EKSISTERENDE,ER SKAPELSE. FULLKOMMEN, REAL SKAPELSE BASERES PÅ SAMHØRIGHETEN AV TRE ELEMENTER: TANKE, ORD OG HANDLING. Takke være dem, kan energi tre inn i verden av materie og "bli til en kropp". Slik fullkommen skapelse er tilgjengelig bare for bevisstheter. Individer som harmoniserer med enheten, som er bevisste når behovet kommer fram, vet å aktivisere gjennomførings kjeden som fører frem til realiseringen av den nye verdi som dekker behovet. De så kalte vanlige, konkrete mennesker spiller ofte "levende verktøys" rolle. Noen ganger til og med ubevisste om at de deltar i skapelsesakten. Hvis det for eksempel oppstår behov for å berike menneskeheten med en oppdagelse, en oppfinnelse, eller et kunstverk, får da noen "tilfeldigvis" en drøm, noe begynner liksom å "spire" i hodet. Man begynner da å tenke intensivt, man får liksom "tilfeldigvis" et glimt. Noen ganger på forskjellige steder på planeten begynner samtidig forskjellige personer uten kontakt med hverandre, å arbeide med en og samme ting. En tanke født av enheten søker etter sin vei til den menneskelige verden, ofte gjennom stridende og trege kropper. Hvor hard kamp det til tider kan være, og med hvilken smerte den menneskelige psyke reagerer på det, bevitnes av mange kreative folk. Ofte opplever de skapelse som en pinefull indre kamp, et press som de gjerne vil kvitte seg med. Verk fødes ofte i smerte. Dette hender mellom det menneske som er forutbestemt til å gi ideen en form og selve verket, når det oppstår forstyrrelser i energistrømmen. Fra Bevissthetens side ser skapelsesakten slik ut: Å se behov aktiviserer bestemmelse om dekning av behovet. Det oppstår en ide som går ut på realisering av oppgaven. Bevisstheten finner frem til et passende verktøy slik at ideen får mulighet til å materialisere seg. Men først må verktøyet underordnes, for å kunne brukes. Fra mennesket side, hvilket verktøy (kropp, psyke) egner seg best til realiseringen av ideen? Det ser slik ut: Menneske, for eks en kunstner eller vitenskapsmann begynner å føle en utydelig ordløs og utenom intellektuell spenning. Den indre irritasjon. Det dukker opp en slags vente stemning. Senere, langsomt eller brått spirer det i han et forbilde på verket. Den opprinnelige ideen. DEN OPPRINNELIGE IDEEN ER ALLTID INSPIRERT AV EN HØYRE BEVISSTHET. Et menneske opplever det som glimt av intuisjon. Innsikt eller åpenbaring. Det er! Dette er energetisk befruktning, "unnfanget av ånden". Rundt den opprinnelige ideen aktiviserer det seg hele "laboratorium" av tanker og assosiasjoner med sterke emosjoner som følge. Dette "laboratorium" hører til mennesket, og er skapt av dets personlighet. Men den opprinnelige ideen tilhører enheten. Den tilhører ingen. Men et menneske med en oppblåst personlighet, og ambisjon til "å være noe" ,tilskriver seg selv æren og betrakter seg selv som et geni som pynter hode med en laurbærkrans. Men et menneske som er ærlig overfor seg selv og andre, som kan se sannheten, vil si: jeg var bare verktøy, en hånd som førte pennen eller penselen og ble gitt sjansen til det som er utenfor en, ovenfor en, og som ikke hører til en. Det tar form på papiret eller lerretet. Derfor overrasker så mange virkelig store mennesker verden med sin nesten barnslig enkelhet og beskjedenhet. Deres storhet går ut på at de ikke rekker hånden etter ting som ikke er deres. Begrepet om at et menneske bare er verktøy, og at den virkelige skaperen er "Gud" ( BEVISSTHET), kjenner man fra alle religioner og mystiske systemer. Dette bevitner skapende og geniale folk. Alle religioner, som er verk skapt av personligheter og for personligheter, glemmer sine opprinnelige prinsipper, og bygger seg ut til tomme former. De mystiske systemene, er ikke populære blant de så kalte massene for de er "kjedelige", og krever "for mye". Snakket hele tiden om konstant arbeid overfor seg selv, for å kunne forbli et rent og verdig verktøy, virker for tungt for dem. Vitne utsagn fra kreative individer forblir deres private sak, for dem kan ikke oversettes til arketyper tilpasset en kollektiv tenkning. Etter hvert som den indre utvikling av et individ pågår, begynner også den ytre bevisstheten å forstå denne sammenheng. Man begynner frivillig og egenvillig å vende seg til sitt eget indre for å søke inspirasjon og stimulans. Man blir også mindre og mindre avhengig av andres bedømmelser og forventninger, applaus eller misnøye. Man finner seg selv, sin skjebne, sin vei, sin oppgave. Man begynner å bygge (for første gang å skape) en bru mellom det fysiske og det åndelige. Skapelses loven (d.v.s. mangfoldiggjøre, ikke skade og ikke drepe) som også de andre av de universelle lovene på jorden, er blitt overtatt av personligheten, og av den blitt forvrengt og forfalsket. Personligheten har ved bruk av egoisme tilskrevet seg selv kunnskapen og æren med det å skape. Den har avskåret omformingen av materie og energi fra et helhetlig bilde. SKAPELSE SOM ALLTID ER FORBUNDET MED FORSTÅELSE AV BEHOV, ER BLITT ERSTATTET MED PRODUKSJON FORBUNDET MED LYST. Fra denne stunden begynner fortjeneste maskineriet å fungere. Resultatet av dette er en splittet verden, full av vold, krig, mishandling og brutal utnyttelse av naturen og dens ressurser. I isteden for å komme nærmere seg selv og universet ,for å delta bevisst i skapelsesakten av verden, har mennesket kanalisert alle sine kunnskaper på konkurransens vei og kampens vei. Dette mot andre mennesker og Naturen. Det har oppfunnet og produsert (ikke skapt!) en ødeleggende maskin. Skapelse ble erstattet med ødeleggelse. Nå er det ganske overraskende hvordan han klarte å få det til? Ødeleggelse av omverden har vist seg å være selv ødeleggende for mennesker. 3. LOVEN OM MÅTEHOLD, "DEN GYLNE MIDDELVEI" Overveie slik at hver enkelt får etter sine egne behov. Måtehold er handling overens med behov. Hvis jeg gjør noe for meg selv, betrakter jeg mine behov. Hvis jeg gjør noe for en annen, betrakter jeg hans behov. For å kunne føle riktig "det gyldne senter", må man nøyaktig overveie om dette virkelig var et behov, for det andre mennesket, og ikke bare noe som vi trodde var hans behov. Måteholdsloven er kunnskap om å kunne ta og gi rettferdig, alt etter behov. Her i overensstemmelse med "det gyldne senters" prinsipp. +,- .Materie og energi må avbalanseres riktig til hverandre. Hvis man utarbeider en viss mengde energi, for eks. la oss si +10 for å oppnå balanse, må man i "det gyldne senter" utarbeide overens med behov den manglende materie som tilsvarer -10. Slik kunnskap om å overveie og om måtehold, må man utarbeide og erfare individuelt, både overfor seg selv og andre. Her utkrystalliseres den særegne rolle lærere har overfor elever. Hele tiden må de handle bevisst eller la være å handle. De aktiviserer handling d. v. s. graderer arbeid og erfaringer for sine elever. Hvis bevisstheten til de yngre kan være skadelig for noen, frakobler de handling. De blander seg ikke når erfaringer som høstes av de yngre er nyttig lærdom som medfører nyttig arbeid. Slikt skjer overens med mange andre lover og. Å gå "den gyldne middelvei", måtehold, samt ta og gi etter behov, er uavbrutt forbundet med et arbeid i "ro". Dette etter et mønster overens med lovene og overens med bevisstheten. 4. FORPLIKTELSE TIL UTVIKLINGS LOVEN HUSK AT DU ER FORPLIKTET TIL Å FORBEDRE TANKENES KVALITET. Utvikling, det er bevegelse oppover og større arbeids og forpliktelse omfang. Alt som eksisterer i universet og som er levende, er i bevegelse. Bevegelse er en manifestasjon av livet. Ved at den forbindes med skapelse, muliggjør den utvikling av mennesket. Utvikling, det er bredere innsikts område, større innvirknings område, men samtidig større ansvar for seg selv og andre.Dette gjelder for ditt arbeid og for andres. Bevegelse er ikke alltid utvikling. Hvis det arbeid et menneske utfører ikke er konstruktivt og etter behov, bringer det ingen utvikling. Man går bare rundt seg selv og etteraper tanker, handlinger og ting. Et slikt arbeid er ikke skapende for det gjengir eksisterende ting. Bevegelse er skapende først når den avspeiler i seg en voksende kule, stråle og rom. Menneske må utvikle seg for å leve. Man må gjennom perioder med lynrask utvikling eller langsomme forandringer. Samtidig må man oppnå det nødvendige kunnskapsnivå som behovet har bestemt for ham. Prosessen må skje i løpet av den tiden som også behovet har bestemt. På utviklings veien til mennesket kommer stadig vekk spørsmålet: "Hva har du gjort med dine talenter?". Hvis de ikke ble mangfoldiggjort, betyr det at de ikke ble brukt overens med behov, som kommer fra helhetens utvikling. 5. LOVENES LOV, KOMMUNIKASJONS LOVEN DET VI ER OG MÅTEN VI ER OPPBYGGET PÅ AVSPEILER HELE UNIVERSET (ENHETEN). DEN SIER: "SLIK DET ER OPPE, ER DET OGSÅ NEDE" Mennesket og mikrokosmos er oppbygget på samme måte som universet (makrokosmos).Begge de Kosmosene lever og forandrer seg etter den samme Lov. Den samme lov som gjelder for oppbygning av menneske og alle dets verktøy, gjelder også overfor universet og alle strukturer som bygger dette. På samme måte som universet har ubegrenset mulighet til å manifestere seg og omformere former og energi, har også menneske ubegrenset potensial og evne til å manifestere sin indre bevissthet, som er enheten. MENNESKET SOM ER BEVISSTHET I KROPPEN, IKKE BARE KAN ALT, DET ER ALT. 6. LOVEN OM ENIGHET LEV I ENIGHET MED DEG SELV OG UNIVERSET. Enighet, det er mulighet til å akseptere. Det er harmoni, samklang og samarbeid. Det er også gjengitt hjelp og gjengitt forståelse. Enighet betyr ikke likhet, men utfylling og motsetning. Det er samklang mellom elementer som bygger helheten. For enighet kan vi kalle begge sider av medaljen, avspeilet bilde, støpeform eller negativ av hver av sidene. Begrepet enighet er bredt og går ut på mange områder og nivåer. Denne loven kan forstås som enighet i hver levende form med deler av seg selv, og med helheten, som vi er deler av. Alt som er, som eksisterer og er skapt etter Ideen, er enig og i overensstemmelse med helheten. Denne loven forplikter deg til å tenke ut fra forståelse. Arbeidet begynner ikke ved å underordne seg. Bare etter behov. Den jobben er forbundet med jord, dyr eller mennesker. Den kan også være forbundet med alle disse delene samtidig. Den kan være forbundet med mange mennesker, med planeter, kosmos og universet. Og nettopp enighet garanterer harmonisk samarbeid mellom det minste og det største. 7. TOLERANSE LOVEN DU SKAL ÆRE DIN NESTE OG LA HAN VÆRE PÅ SITT EGET UTVIKLINGSNIVÅ. Loven om toleranse, ydmykhet og omsorg skaper i fellesskap rammer for forhold menneske imellom. Toleranse loven forteller at den eneste riktige reaksjon på din neste er aksept uten bedømmelse, den emosjonelle "0". Først da er det mulig å føle energier fra andre. Man kan da la energiene uforstyrret strømme igjennom kroppen, slik at en kan gjenfinne felles vibrasjoner. Det vil også medføre en forsterkning av disse gjennom å gi og ta. Toleranse er å møte den andre som den er, uten bedømmelse, og uten å få han til å stå til regnskap, ubetinget. Alle forhold som baserer seg på emosjonelle eller intellektuelle koder, står for forstyrrelser i den riktige åpne kontakten, både fysisk og energetisk. Hver fastlåste oppfatning viser mangel på toleranse, for den er "min", og deler verden på mine, og ikke mine, jeg liker - jeg liker ikke. Det aksept det er snakk om, er ikke det samme som anerkjennelse (godkjenning). Man må ikke anerkjenne et annet mennesket væremåte, hvis den er i strid med lovene. Da er han drevet av personlighet, og stenger seg for nye inspirasjoner. Et bevisst menneske, fungerer overens med toleranse loven. Da godkjenner han den individuelle loven til å bestemme overfor en selv, slik at han ikke skaper situasjoner som er farlige for han eller andre. Han vil aldri søke etter å underordne seg den andre. Han er åpen, og ubelastet med emosjoner. Han lar de andre høste egne erfaringer, slik at de blir kjent med konsekvensene av sine handlinger .Slik kan de trekke konklusjoner av dette. Bare en kombinasjon av toleranse, ydmykhet og omsorg, vil spare oss for overlegenhet og hovmod. Dette gjelder også over sukret godhet, slik at en får lyst til å frelse andre med makt. Toleranse, det er forståelse for forskjell imellom mennesker og godkjennelse av denne forskjellen. Begrepet toleranse blir ofte feiltolket som konformitet, dovenskap, betenksomhet , og underordning til alt som i grunnen kommer fra angst. TOLERANSE KOMMER FRA FORSTÅELSE AV, AT ALLE MENNESKER ER INDIVIDUELLE, HAR EN ANNEN FUNKSJON Å UTFØRE, HAR EN ANNEN UTVIKLINGSVEI. Toleranse er ikke anerkjennelse av andres feil, men hvis vi ikke samarbeider med et menneske og hans feil ikke berører oss, la være å dømme ham, ikke gjør deg selv til dommer, for dette er ikke vår oppgave. Mangel på toleranse kommer av vår høye mening om oss selv i forhold til andre. Vi tror, vi har lov til å bedømme andre, sammenligne dem, veie, måle og klippe, hvis vi kommer på at de ikke passer til våre forestillinger. Å kunne omfavne helheten med sin oppmerksomhet, d.v.s. kunne komme seg ut fra sin private sone, gir sjanse til å se nyttighet av hver menneske og hver situasjon. Da blir selv de som skaper ondskap til en del av "Guds hånd". Så hvis man i slike situasjoner lærer toleranse, vil denne forbli med oss for evig. 8. YDMYKHETS LOVEN DU SKAL ÆRE DIN VITEN OG DITT ARBEID, MEN VÆR YDMYK OVERFOR ANDRES VITEN OG ARBEID OG. Ydmykhet, det er kunnskap om å omfavne begivenheter, saker, mennesker og ting med bevisstheten fra en hver synsvinkel, fra hvert perspektiv. Å forstå ydmykhet betyr å være klar over, at alle mennesker er individuelle, med forskjellige levemåter og med forskjellig arbeid til å utføre. Man ser også fra forskjellige synsvinkler på problemer. Vi må selv lære oss å forstå at vi ikke klarer å oppfatte alle detaljer av den eksisterende helhet. I det øyeblikket vi konsentrerer oss om et lite problem, begrenser vi oss og mister bilde av helheten. Også med den fysiske kroppen klarer vi bare å utføre en jobb. Derfor må vi være i fellesskap og samarbeide. I begynnelsen med materie, senere med planter, dyr og til slutt med andre mennesker. Ydmykhet er forståelse om at det finnes ingen bedre og verre, større eller mindre. Forskjellen går ut på arbeids, og ansvars område. Så det er ikke viktig om et menneske skal utføre en stor jobb eller en liten jobb. Viktig er det at hvis man skal utføre en liten jobb, så gjør man hele jobben. Og hvis det er en stor jobb, så utfører man den. For hvis en oppgave er svært stor, så er begge mennesker som utfører den like nødvendige. Og like nødvendig er det arbeid de skal utføre i den grad det er behov for. Det har ingen betydning at den ene gjør 100 ganger mer enn den andre, men det at de gjennom samarbeid kan utføre helheten av jobben. Og hver av dem må være ydmyk overfor seg selv, overfor den andre, overfor jobben, overfor planen og overfor helheten. DET Å VÆRE YDMYK BETYR Å SE SEG SELV SOM DEL AV EN HELHET - IKKE SOM HELHETEN SELV. Det er som å se seg selv i en lang rekke av mennesker, hvor det både er mennesker bak en,og foran en. Det er akseptering og konstant bevisstgjøring om den alminnelige forbindelsen mellom alt, og om harmonien som dette bringer. 9. BESKYTTELSES OG OMSORGS LOVEN LA ALLE UTFYLLE SIN SKJEBNE UT FRA EGEN KAPASITET OG MULIGHET. "GI GRATIS DET DU FÅR GRATIS" Denne loven forteller om, at hvert menneske som utvikler seg , og som utvikler seg i enighet med lovene, er under omsorg og energetisk beskyttelse av høyre bevisstheter. Samtidig som han viser omsorg og gir beskyttelse til mindre utviklede brødre. Omsorg betyr å tilrettelegge forhold for den helsidige utvikling, til alt slags arbeid, og under alle forhold. Omsorg betyr også hjelp med å høste alle nødvendige erfaringer, samt hjelp med å komme på en utviklingsvei som er rik på kunnskap. I vår vanlige jordisk betydning, feiltolker vi omsorg som overbeskyttelse. Vi tror det er å rydde livsveien fra hindringer, samt å leve etter anerkjente mønstre. Samt å gi oppskrifter på hvordan man skal være, og hva man skal tro på. Men omsorg og hjelp bør gi tillatelse for fritt valg av erfarings rekkefølgen. Det betyr heller ikke å dytte hindringer vekk fra arbeids veien. Hjelp betyr heller ikke å få et menneske på en forutbestemt vei. Vår jordiske mentalitet, presser alle inn på en vei - uten å ta hensyn til hvilket arbeid, eller hvilken oppgave et menneske har å utføre. Men vår jordiske vei, vårt arbeide her og nå (som det alltid har vært i hele utviklingen på Jorden), det er stort, med mest mål å skåre i universet. Det er her man skal lære seg egen vei, valg og ubøylighet. DERFOR OMSORG. DET HØYESTE - GÅR UT PÅ MANGEL AV FORBUD, OG MANGEL AV SLIKE KRAV, AT MAN HAR MULIGHET TIL Å BRUKE DEN FRIE VILJEN MAN HAR FÅTT. DETTE FOR Å OPPNÅ DEN TILSTAND DER MAN IKKE LENGER TRENGER HJELP. 10. ÅRSAK OG VIRKNINGS LOVEN DU SKAL SKAPE DET GODE, DU SKAL IKKE SKAPE ONDSKAP. HUSK PÅ KONSEKVENSER AV DINE GJERNINGER. Årsak, virkning og handling samt resultat av den. Erfaring og konklusjon, det er hele tiden den samme kjede av begivenheter i logisk rekkefølge. Men selv om vi opplever like logiske konsekvenser av våre gjerninger, fortsatt - ofte regner vi med, at noen ikke ser vår "uverdig" handling, at vi vil bli spart for konsekvenser, at det oppstår et unntak. Vi tenker helt annerledes når vi handler "verdig". Vi venter på kompliment og belønning. Vi misliker mangel på tilskuere, smiger og applaus. Begge tilfellene bør ikke være grunn til utålmodighet. Logikken av denne loven som i de andre lovene er absolutt. Denne loven er overvåket på en spesielt tydelig måte, for det som denne loven gjelder. Noen ganger kan det virke hensynsløst, men rettferdigheten er hensynsløs. Dette uten unntak, uten medlidenhet og unnskyldning. Denne loven forteller også, at uansett hva et menneske representerer for øyeblikket, er avhengig av en selv. Dette gjelder også åndelig utviklingsnivå, arbeid, eiendom og muligheter til å realisere sine planer. Det man har utarbeidet, det har man. Er en åpen for impulser innenfra i enighet med de universelle lovene, og realiserer dette i handling, har en oppnådd fremgang. Dette er resultatet av individuell utvikling og oppsamlede erfaringer gjennom forskellige inkarnasjoner. Hans ego blir stadig beriket med nye energetiske informasjoner. Nye utviklings og opplærings muligheter begynner å åpne seg for ham. Til dette formål får han energetisk forsterkning og beskyttelse overens med læren: "den som har mye - vil få enda mer"... Takket være det at et individ blir seg selv mer bevisst, forflytter balanse punktet seg fra den ytre bevissthetens bånd med verktøy, til forståelsen av at ens ekte natur er bevissthet med enheten. Mennesket har også fri vilje og kan velge en annen vei. Det kan være døv for intuisjons råd og impulser strømmende fra den indre bevisstheten. Det fester seg ved sine verktøy d.v.s. kropp eller psyke. Dette uten beskyttelse og energetisk forsterkning. Han dømmer seg selv til å bruke ressurser bare fra sitt ego. Når han går tom for energi, mister han sjansen til utvikling i kroppen. Dette er overens med læren: "...den som har lite, blir fratatt alt". Derfor er det meningsløst å banne på Gud og mennesker for skjevheter og urettferdighet. Nettopp rettferdighet forklarer skjevheter, og forståelse av eget ansvar for sine nedturer og gleder. Dette frigjør mennesket fra hjelpeløsheten og bedrøveligheten, som oppfattes som ufortjent eller "uforklarlig skjebne". FORSTÅELSE AV ÅRSAK OG VIRKNINGS LOVEN, GIR MENNESKE STYRING AV EGET LIV, OG KAN VÆRE EN VIKTIG FAKTOR SOM AKTIVISERER TIL VIDEREUTVIKLING. 11. SPEILREFLEKS LOVEN HUSK PÅ HVA DU TENKER OG SKAPER FOR ANDRE SER DEG, OG OPPLEVER DEG. Denne er liksom forlengelsen for årsak og virknings loven, i fremtid. Slik som den forrige loven forklarer vår nåværende situasjon ut fra vårt arbeid og bestemmelser før i tiden, påpeker speilrefleks loven at alt vi skaper, sier og tenker, d.v.s. hvilken energier vi utstråler i kosmos kommer tilbake til oss. Hvis vi utstråler lave vibrasjoner, forstyrrer vi andres eksistens. Sårer vi noen andre mennesker, må vi oppleve det samme. Hvis vi fungerer i enighet med de universelle lovene og utstråler økende frekvenser i enighet med speilrefleks loven,får vi også høy energetisk forsterkning. Bare slik er rettferdighet og læring mulig. Bare på denne måten kan egoet læres ansvaret for sine verktøy. En slik lære, i form av energetiske spor, innskriver seg i egoets hukommelse. 12. ANTI - AUTORITÆR LOVEN DU SKAL IKKE BEDØMME DEG SELV ELLER ANDRE. Den sier at vi skal ikke blande oss inn i et arbeids område som tilhører et annet menneske, eller en gruppe av mennesker. Dette gjelder hvis vi ikke er deltakere av arbeidet. Uansett hvilken mening vi har om en ting eller et menneske, skal vi holde den for oss selv, hvis ingen ber om hjelp eller vurdering. Direkte handling, men også ord, og til og med tanker kan være ulovlig påvirkning av noe eller noen. Denne loven gjelder også forholdet til seg selv. Forbud som man gir til seg selv, samt fordommer ovenfor situasjoner og mennesker,er forstyrrelser av ens eget arbeid. Dette gjelder også bedømming av en selv. Hele vår jordiske lærdom som er opparbeidet igjennom oppfostringen, samt de mellom menneskelige forbindelser, er basert på bedømmelser og sammenligninger. Vi er blitt påpresset ferdige sjabloner for det fysiske og det åndelige livet. Fra fødselen av, og til om med enda før den, påvirker vi oss selv og andre ulovlig, og vi lar andre styre oss. Det å stå imot allslags ulovlig innvirkning på hverandre, betyr ikke at man skal fornekte alt som sivilisasjonen har oppnådd. Her gjelder det å gjøre våre valg av tanker og handlinger på en bevisst måte. Dette for på en sikker måte å kunne registrere en hver prøve på ulovlig påvirkning når den skjer.